-Say Yes!

Swim for life!

Tilstedeværelse – nøkkelen til et lykkelig liv.

Hva synes du om bilde ovenfor? Stilig, ikke sant?

Det føltes ikke så stilig, da jeg fikk en telefon fra Ginungagap to dager før jeg skulle svømme den Engelske kanal.

Følgende samtale fant sted på telefonen:
SIV: -Hei, Stian. Det er Siv fra Ginungagap her. Kan vi få lov til å trykke en annonse, og ønske deg lykke til, i avisen i morgen?
STIAN: – Ehm, ja. Det hadde bare vært gøy det.
SIV: – Flott ta med deg speedo, svømmebriller og badehette så møter du hos fotograf i morgen 21.00 i Haugesund.
STIAN: – Ehm… okei…. (Litt betenkt kan du si!)

Dagen etter befant jeg meg foran et lerret i fotostudio, innsmurt i babyolje, mens Siv sprøytet vann på meg. Der skulle jeg stå med et så macho uttrykk som mulig, men sannheten er det at jeg ikke følte meg så veldig macho, der jeg stod, jeg prøvde å bli litt forbanna over hele opplegget, og det kan kanskje se ut som jeg klarte det på blikket… hehe

Uansett, resultatet ble dritkult.

Spør du derimot ekskjæresten min så får du nok et annet svar. Dette bildet hadde vi faktisk i en versjon stående på en skuffeseksjon i kjøkkenet.
Med teksten, «England – France 13hrs 58mins», skrevet i hvitt, på skrått, oppe til venstre.

Flere ganger da jeg kom fra svømmetrening lå dette bildet, mistenkelig nok, med ansiktet ned…

Og hva handlet det om? Jo nettopp, som i overskriften; tilstedeværelse.

Det skal sies at hun ble advart mot mine store svømmeplaner i årene før vi ble kjærester, men dum og blindet av kjærlighet lyver vi ofte for oss selv, vi var ingen unntak. Bildet hadde ikke tilfeldigvis veltet.
Det var ikke det at jeg ikke gjorde noe hjemme, sommerdagene før min egentlige siste svømmetur Utsira – Karmøy var heftige.

Jeg gikk på trening om morgenen, så malte jeg huset, så trente jeg midt på dagen, malte litt, laget middag, malte litt og stakk på trening, vips så var det kveld. Forholdet gikk dårlig og jeg svømte faktisk fra Utsira til Karmøy uten å ha sovet eller spist de siste 4 dagene. Forholdet ble avsluttet kvelden før svømmeturen skulle finne sted…

Uansett min innsats så manglet det noe vesentlig. Hva er det? Jo, igjen tilstedeværelse. Det var ikke det at jeg var mye på trening som var hovedproblemet.
Men at alt og hele hverdagen måtte legges opp til dette, samtidig som jeg ikke var tilstede i nuet fordi jeg alltid måtte sjekke om det ble endringer på væroppdateringene, som kom hver 6 time.

Nå spør du deg selv kanskje hvorfor jeg skriver dette innlegget. Jo det har seg nemlig slik at jeg får mange spørsmål av personer som ønsker å nå sine mål, som vil strekke seg, de vil trene så mye som mulig. De vil bli med på ironman og få best mulig tid. Men på hvilke premisser?
I den andre enden  får jeg spørsmål fra personer som mener sine egne nærmeste trener for mye, da for å være mosjonist, rett og slett fullføre en ironman eller halv distanse ironman.

De vil ofre 95% av fritiden sin for å bli best mulig.
I min alder sier jeg en ting, enten går du 100% inn for noe, eller så lar du det enkelt å greit være. Enten gir du 100% å ser hvor god du kan bli, eller så tar du hensyn til de nærmeste og heller setter begrensninger som gjør at du ikke legger opp dagene etter kun trening.
Eksempelvis hvor god kan du bli på de x antall timene du faktisk kan prioritere til trening? Hva med et familieråd?

Her kommer det noen viktige spørsmål inn før du hopper uti;
Hva vil du oppnå?! Hvorfor!? Hva er du villig til å ofre!?
Tillater din familiesituasjon dette? Hvor mye trening tillater din familiesituasjon?
Greier du å være tilstede i hverdagen? Uten å sitte å dagdrømme om dine planer?
Er du villig til å ofre familien for å få en ok mosjonist tid på ironman?

Er du i den minste tvil om dette så ikke hopp.

Mine mål var satt før jeg fikk kjæreste, så de var urokkelige. De skulle gjennomføres.
Men da jeg plutselig stod på bar bakke ette rendt svømmeprosjekt så fant jeg ut at dette kunne jeg ikke holde på med for evig tid.
Jeg gikk for et siste stunt, nå hadde jeg satt fokus på organdonasjon nasjonalt med Lysefjorden og Den Engelske kanal. Nå skulle jeg gå all in og sette fokus internasjonalt – Skagerak ble målet.

Jeg sitter nå å skriver dette innlegget, fullstendig klar over hva jeg har ofret, men samtidig veldig glad for at jeg har tatt de valgene jeg har gjort. Men så har jeg faktisk lykkes med alle mine mål. Hva om jeg hadde mislykkes?

Uansett så har jeg lært en ting,  jeg har blitt bevisst på å være tilstede her og nå.

Derfor svarer jeg som jeg gjør når folk spør om nye stunt; Foredrag og bok.
Begge deler gir meg noe, uten at jeg behøver å trene til fastsatte tider 42timer i uka. Jeg slipper å ta hensyn til restitusjon og søvn og ikke minst jeg slipper å ta hensyn til vær og vind og ikke minst følgebåt og personell planlegging for å gjennomføre svømmeturen.
Dessuten så ble Skagerak valgt fordi det ikke er en eneste tur i hele verden jeg rangerte som vanskeligere da jeg lette etter et siste stunt – og følgelig en flott plass å avslutte prosjektet.

Så hva blir det viktigste for meg fremover?

Det viktigste for meg fremover er tilstedeværelse. Og tro meg, her har jeg forbedringspotensiale.

Det viktigste å være tilstede med familien når du er sammen med den, det er mye viktigere enn antall timer dere tilbringer sammen.

Det samme gjelder jobb. er du tilstede på jobb eller flyr tankene overalt utenom?

Og trening? Er du tilstede eller er du ikke tilstede. Det er forskjellen på fiasko og suksess.

Lar du jobb være jobb og familie være familie så vil du få et mye enklere liv. Og stikkordene for å få det til er orden og kommunikasjon.
Orden i skuffer, skap, boder og gjøremål.
Enkelt å greit ta en timeout og ta en totalrenovering hjemme, slik at du kan være tilstede uten mange løse tråder som brenner rundt deg i underbevisstheten. a 100% fokus på det som er her og nå.
Kommunikasjon med dine nærmeste om hva de ser i speilet, om hva de mener det er tid til.

Et av mine største treningsforbilder om dagen trener 4-5 timer i uka. Han deltar på Ironman 70.3 og håper å slå tiden sin fra i fjor… om familiesituasjonen tillater det.
Starter du med et prosjekt når du har familie, kan du ha som mål som denne kameraten min å bli best mulig på ca. 5 timer trening i uka.
Fordelen med å gjøre dette er at du ikke hele tiden streber etter mer timer, du tenker ikke når du leker med barna at, nå kunne jeg trent! Du har dine tilmålte timer og holder deg i form.
Det er jo det som er målet? Er det ikke?
Ikke for å skuffe noen, men du blir ikke verdensmester uten å gå 100% inn for noe og det er jo ikke det de fleste ønsker heller. Derfor er balansegangen familie – trening den viktigste vurderingen du tar som familiemann før du avgjør hvor veien går videre.

Tilstedeværelse er nøkkelen til suksess, uavhengig hvilken arena du befinner deg på.
Tilstedeværelse er nøkkelen til lykke, uavhengig til hvilken arena du befinner deg på.

Til ettertanke;
Hva ser du i speilet? Hva ser dine nærmeste i speilet? Ser dere det samme?

 

4 Comments
  • Anne Randi Lalid on februar 15, 2015

    Veldig bra skreve! Temaet om prioriteringar og tilstedeværelse e noge alle kan kjenna seg igjen i sjøl om en ikkje har tenkt å bli toppsvømmar. Det e to tema som går igjen på alt her i livet! Vil forøvrig barra sei at det e kjempe flott det du har fått te og det fokuset du har satt på organdonasjon, og du inspirere andre (og meg)! Håpe du får ei fin tid videre, der du er tilstede i alle dine videre mål og ønsker :)

  • Stian Vikra on februar 15, 2015

    Tusen takk for det, det va fine ord, og kjekt å hørra Anne Randi :-)

  • Unni Dahl Ottesen on februar 15, 2015

    Innlegget ditt var utrolig bra skrevet og du stiller en del viktige spørsmål. Spørsmål det er viktig å tenke igjennom. Tilstedeværelse er noe jeg er veldig godt kjent med. Har et barn med svært kraftig Adhd og Tourettes – her er tilstedeværelse alfa omega. Han krever full tilstedeværelse og lever veldig i øyeblikkene – dette kan vi alle lære noe av :-) Som Mamma blir jeg da til tider så slukt inn i hans verden at jeg bevisst må ta en liten «puste»pause og melde meg litt ut i noen av øyeblikkene hans. For så å melde meg på igjen. Det å ha fokus der du er er utrolig viktig. Jobb er jobb, trening er trening og hjemme er hjemme :-) Vi kan alle bli flinkere til å tenke gjennom hvordan vi bruker tiden vår og hva som er viktig. Her i innlegget ditt kommer du med så mange kloke tanker at jeg velger å dele det med mine venner på Facebook :-) Takk for at du deler! Mvh Unni

  • Stian Vikra on februar 16, 2015

    Tusen takk Unni. Utrolig hyggelig å kunne skrive noen tanker som du liker og kan kjenne deg igjen i. Og ikke minst å få en så fin tilbakemelding.
    Ha en fin kveld :-)

Leave a Reply