Svøm for livet!

Da var prosjektet Svøm for livet ved veis ende.

Jeg er stolt over å ha gjennomført svømmeturene mine, som mange mente var umulige å gjennomføre på forhånd.
Jeg er også stolt av å ha satt fokus på Stiftelsen Organdonasjon og deres arbeid.

I disse tre årene har jeg prioritert svømming i første, andre og tredje rekke.
Det har hatt sin pris, en høy pris.
Jeg har ofret mye for å nå målene mine , og brukt mer tid enn utenforstående aner omfanget av.
Med opptil tre treningsøkter daglig, blogg, treningsdagbok og foredragsvirksomhet med Viktorius, i tillegg til teknisk fagskole og jobb, sier det seg selv.

Selv om det til tider har krevd eksepsjonelt mye av meg vil jeg presisere at jeg ikke angrer, jeg er glad jeg startet prosjektet og enda gladere for at jeg fullførte prosjektet og nådde mine mål.
Det jeg har lært er at jeg, ergo også dere, kan nå alle mål vi vil, dersom vi er villige til å bruke nok tid og samtidig ofre det som må til for å nå målene våres.

Jeg har nå passert tretti år og innsett at det også er andre verdier i livet.
Og at den største verdien nemlig familien ikke har hatt like stor glede av svømmingen som jeg har.
Jeg har innsett at det er på tide å slå seg til ro og bruke tid på familie og venner igjen. Da uten å bli rastløs for jeg skulle trent mer i dagmorges, eller for jeg snart skal på trening, eller fordi jeg ikke har fått med meg siste væroppdatering.

Tusen takk til alle som har følgt prosjektet, og til alle som har bidratt.
Takk til Stiftelsen Organdonasjon og spesielt Truls Zimmer.
Takk til venner for forståelse.
Men mest av alt takk til familien min for forståelse og støtte i en tid der jeg har vært eksepsjonellt fokusert og egoistisk i forhold til det å nå mine mål.

Med vennlig hilsen

Stian.