Svøm for livet!

Svømming er en av de mest krevende idrettene teknisk sett, som jeg kan komme på. Det er ikke noe jeg plutselig har funnet ut i dag, men noe jeg understreker for meg selv i dag for endte gang.
Grunnen er enkel; for å ha god rotasjon og linjeholdning er det viktig med timing i svømmingen. Det vil si at benspark er koordinert med rotasjon av kroppen og armtak.
I mitt tilfelle så svømmer jeg for det meste uten å fokusere på timing. Men det var før, jeg har nemlig bestemt meg for at dette skal jeg gjøre noe med.
Grunnen til det er enkel; bedre timing = mer fremdrift.

I crawl er det vanlig å svømme med to, fire eller seks benspark per armsyklus. (En armsyklus = to armtak, ett med høgre handa og ett med venstre).

Jeg går helt tilbake til start og begynner med et benspark pr armtak, dvs to’er takt.
Grunnen til at jeg gjør dette er også veldig enkel, så snart jeg er bevisst og får til dette ene sparket til hvert armtak, er det lettere å legge til flere benspark.
Men først er jeg avhengig av å bli bevisst på hva jeg gjør, timingen på når jeg gjør det og hvordan det faktisk står til i forhold til hvordan det skal være.

Så da prøver jeg å legge inn x antall femti metere på trening der jeg kun skal fokusere på dette.

Når du oppdager nye ting du kan forbedre så kan det ofte føles ut som å rykke tilbake til start. Slik føles det også ofte ut for meg, det blir automatisk tyngre å svømme når du skal prøve å tenke på hva du gjør, når og hvorfor. Dette er grunnen til at jeg legger innn femti metere i treningen der jeg kun fokuserer på dette. Slik at jeg slipper å bruke all trening og energi på et moment.

Men så skal det sies at jeg er rimelig vant til å rykke tilbake til start for å forbedre meg, svømming er en perfeksjonists svar på himmelen.

“So let’s do it, back to basics!”

Foto: Kåre Kompelien, lånt fra Haugesunds Avis

De siste 3 dagene har det vært særdeles lite trening, i underkant av 4,5 time faktisk. Jeg tenkte jeg kunne ta igjen litt med å løpe 4x4min intervaller på den berømte stien ved Kvalsvik, som nylig ble omtalt i Haugesunds Avis.

Jeg startet litt hardt med oppvarmingen i og med at det var rimelig kaldt og forblåst ute, -4grader og sterk vind. Det var deilig å få opp pulsen litt. Men to minutter ut i den første intervallen merket jeg at jeg var veldig kortpustet og følte meg ikke helt vel, for å være helt ærlig følte jeg meg unaturlig dårlig…
Dette har jo en sammenheng med at jeg løp med en puls på 180 slag/min, mot en puls på rundt 160 slag/min som jeg pleier å ha på mine langintervaller.
Disse slagene gjorde at det føltes rett å slett ut som om jeg skulle stryke med.

Jeg har hørt at det ikke skal være så ille å dø om en holder på med noe en er glad i. Men det var, dessverre, absolutt ikke tilfelle her. Trøsten får være at om jeg skulle gått i bakken så var ikke sjøen langt unna, tror nok jeg skulle klart å krøpet bort de 10-15 meterene å uti havet…

Da var det som vanlig duket for svømming lørdags morgen klokken 08.30. Men da jeg kom bort til Vormedalshallen kom jeg på at det var stevne i dag, samtidig så jeg at det kun var jeg som hadde dukket opp for å trene…

Da stod valget mellom å vente i to og en halv time på at det skulle bli åpent i Karmøyhallen, for så å svømme slalom i to timer, eller å ta seg en løpetur med en gang og ha mesteparten av helga fri for trening. Jeg valgte det siste, og angrer ikke selv om dette medførte at jeg manglet 2000m på distansemålet for uka.

Det var nemlig vindstille, 2-3minusgrader  og full sol i dagmorges, et fantastisk vintervær. Løpeturen gikk fra Kvalsvik opp til eivindsvannet, videre til Steinsfjellet og samme ruta tilbake, en total distanse på ca. 16 kilometer. Hastigheten var veldig varierende, men hoveddelen av løpet lå i sone 2. Helle turen varte i en time og femtien minutter, noe som er nok mtp at jeg ikke løper så veldig mye for tiden.

Nedenfor kan du se løypa.