Svøm for livet!

Svøm for livet tegneserie var  i utgangspunktet ikke i min villeste fantasi.

Men Anders K. Sekanina som er en ung lovende tegneserie skribent har gjestearbeidet litt hos GINUNGAGAP og de satte han på ideen. Og fremover vil jeg legge ut noen striper, den første kan du se under.

Svøm for livet stripene var bare en liten bi-geskjeft for Anders, han har blant annet en serie som heter Skog og mark.
Den er ikke kun for de som er interessert i skog og mark, den er nemlig fantastisk bra. En av favorittstripene mine finner du her.
Neimen ikke lett å være elg i dag gitt.. haha

En annen serie Anders har lagd er Otte og Silvester, den finner du her.

Tilbake til Svøm for livet, den første stripa kan du se nedenfor

Gjerne del denne linken på facebook, så får kanskje flere sin nye favorittserie i Skog og Mark, Otte og Silvester eller Svøm for livet??

Tusen takk skal du ha Anders

Med lengsel i blikket, jeg sitter og ser,
ut i mot havet så vakker du er

Bølgene bryter og bølgene slår,
Åkrehamn har blitt formet gjennom mange år

Langt fra mitt kjære Åkrehamn jeg bor,
men husk at du fortsatt er i både tanker og ord

Langt der hjemme barna leker og ler,
ingen steder som Åkrasanden er

Min lengsel døyves ikke kan,
ingen steder mot Åkrehamn seg måles kan

Mitt hjerte har et sår som aldri vil gro,
det var i Åkrehamn jeg skulle bo

Dagene kommer og dagene går,
brått det føles ut som år

Hjem jeg skal og hjem jeg vil,
om det så er for min siste hvil

I Åkrehamn til verden jeg kom,
i Åkrehamn jeg vil få min siste dom

Takk kjære Åkrehamn for alle mine drømmer,
husk at du er med i alle mine bønner.

av Stian Vikra  – 29/5-11.

Foto: Kåre Kompelien, lånt fra Haugesunds Avis

De siste 3 dagene har det vært særdeles lite trening, i underkant av 4,5 time faktisk. Jeg tenkte jeg kunne ta igjen litt med å løpe 4x4min intervaller på den berømte stien ved Kvalsvik, som nylig ble omtalt i Haugesunds Avis.

Jeg startet litt hardt med oppvarmingen i og med at det var rimelig kaldt og forblåst ute, -4grader og sterk vind. Det var deilig å få opp pulsen litt. Men to minutter ut i den første intervallen merket jeg at jeg var veldig kortpustet og følte meg ikke helt vel, for å være helt ærlig følte jeg meg unaturlig dårlig…
Dette har jo en sammenheng med at jeg løp med en puls på 180 slag/min, mot en puls på rundt 160 slag/min som jeg pleier å ha på mine langintervaller.
Disse slagene gjorde at det føltes rett å slett ut som om jeg skulle stryke med.

Jeg har hørt at det ikke skal være så ille å dø om en holder på med noe en er glad i. Men det var, dessverre, absolutt ikke tilfelle her. Trøsten får være at om jeg skulle gått i bakken så var ikke sjøen langt unna, tror nok jeg skulle klart å krøpet bort de 10-15 meterene å uti havet…