Svøm for livet!

Uansett hva du driver med så er det ikke til å unngå at det til tider vil komme negative tanker sigende. De kommer alltid, uansett, de kommer i arbeidslivet, de kommer på idrettsbanen og de kommer ellers generellt i livet.

Hva gjør du så med disse negative tankene? Jo, det skal jeg fortelle deg, la dem passere. Med en gang du registrerer en negativ tanke, ikke få panikk, men la den passere, og rett fokus mot noe positivt!
Da blir vel spørsmålet: positivt ja, som hva da!?
Og det er nettopp her det hele dukker opp. Hva du forbinder med positivt bør du finne ut.

I idrettslivet er det lett. Ta for eksempel svømmingen min. Med en gang det dukker opp en negativ tanke som eksempelvis at jeg mislykkes, så drar jeg frem et bilde der jeg står med hendene over hodet etter å ha klart det!

Er dette i arbeidslivet kan du tenke på noe du har utført og er stolt av. Hvordan var følelsen da? Prøv å kopiere denne. Husk den følelsen, gjerne knytt en hånd neste gang du er fornøyd med deg selv, memorer følelsen, og hent denne følelsen med å gjenta den samme gesten neste gang du trenger denne følelsen. Jeg knytter begge armene, og gjør noen grimaser mens jeg gjerne sier JA! Nå skal det sies at jeg unngår de flest befolkede steder når jeg skal finne min lykkefølelse… hehe

En annen ting er visualisering, er du nervøs for noe som skal gjøres, se for deg at du gjør det, se for deg at du lykkes og sjansen for at du lykkes vil mangedobles!

Det er tanken og troen på at du skal lykkes som gjør den store forskjellen…

Når det nærmer seg nyttår og en plutselig begynner å evaluere året som har vært, så pleier de fleste å angre sine synder og lover seg selv dyrt og hellig å starte på blanke ark første januar med et fantastisk nyttårsforsett.
Dette gjelder jo selvsagt også meg selv, og ikke bare alle andre der ute!

Dette året var mitt nyttårsforsett å kun dusje i kaldt vann, dvs aldri varmere enn seksten grader. Grunne til dette var enkel, litt kaldt vann her og litt kaldt vann der ville gjøre underverker for kuldetilvenningen min.
Det førte til at jeg dusjet som regel i fire grader celsius i Karmøyhallen og åtte grader celsius i Haraldshallen, dette på grunn av at jeg ikke gadd å justere temperaturen opp til seksten grader. Jeg skrudde det enkelt og greit ned på kaldest mulig. Da unngikk jeg å stå som en idiot å måle temperaturen på dusjen…
Vel, enkelte morgener jeg var ekstra trøtt, jeg svømmer jo fra klokken 06.00 hver dag, må jeg innrømme at jeg stod med dette termometeret for å få det mest mulig behagelig da…

Men aldri en regel uten unntak. Jeg hadde faktisk lov å dusje i varmt vann, men selvfølgelig ikke uten grunn. Eneste unntak var om jeg hadde vært å svømt i havet, pga lav kroppstemperatur og for å unngå å bli syk så fikk jeg et unntak her.

Men som nevnt så mange ganger tidligere så fikk jeg en kjempesmell i nakken på lørdag. Det førte til at jeg fikk streng beskjed om å kle meg godt og å dusje i varmt vann… Jeg har nå dusjet i varmt vann noen ganger, og jeg må si det gir en skikkelig dårlig følelse…
Men nå har det seg sånn at jeg gjør dette for å trene, dersom jeg ødelegger nakken min så blir det ikke noen spennende fortsettelse på prosjektet heller. OK! så er det litt DEILIG også da!!!

Heldigvis har jeg blitt voksen nok til å gjøre det som skal til for å prestere best mulig, i motsetning til før da det var veldig lett å gjøre det som en hadde lyst til. Eksempelvis så har jeg nå selvdisiplin nok til å løpe rolige joggeturer uten å øke tempoet hver gang noen løper forbi meg… Dette er jo ekstremt tungt psykisk, men det må til… hehe

Tilbake til nyttårsforsettet, som ble startet for å bedre kuldetilvenningen. Jeg planlegger selvfølgelig å starte opp  igjen når nakken er bra. Men i skrivende stund er det viktigere å bli frisk en å holde et nyttårsforsettet levende med å hutre og fryse i dusjen med krokete nakke…

Når det gjelder dagens overskrift; “Nyttårsforsett i dass” så er vel den betydelig overdrevet… Det blir kun et lite avvik, og dersom en liten del av meg hadde håpet å kunne dusje i varmt vann resten av året, så avkrefter jeg det nå…
JAVEL, tenkte meg det ja…. !!

“Kunne svømt litt lenger, kunne svømt litt fortere, kunne blitt litt kaldere….”

Det pleier som regel å bli oppsummeringen etter en treningsuke, og eller etter en svømmetur.
Jeg har et problem. Noen vil kanskje si en sykdom; JEG BLIR ALDRI HELT FORNØYD. Uansett hva jeg gjør så fokuserer jeg på det som kunne vært gjort bedre og hvordan jeg kan gjøre det bedre til neste gang.

Men til tross for stadig forbedring så har jeg til godes å få ting helt perfekt, og da igjen; kan bli bedre.
Som eksempel så kan jeg si at jeg ikke anser meg for å være noen spesielt god svømmer selv om jeg har svømt over den engelske kanal.

Eksempel på feil sa du? Vell… jeg dropper albuen, feil stilling ved pusting, noen ganger dårlig armtak ved rotasjon, dårlig rotasjon, svømmer i oppoverbakke, dårlige beinspark, dårlig avslutning på armtakene, dårlig linjeholdning… For å nevne noen, det finnes flere, mange flere…

Etter en kort samtale med John Arve Michelsen så fant jeg ut at jeg har forbedringspotensiale her, et veldig stort et!

Jeg skal ikke slutte å fiunne feil, jeg skal ikke slutte å analysere gårsdagen, jeg skal ikke slutte å ville forbedre meg…  
Men jeg skal begynne å si meg FORNØYD med det som er gjort!
Jeg skal aldri mer gråte over gårsdagen, alle feil som ble gjort er observasjoner over ting jeg kan bli bedre på, all trening jeg ikke fikk gjort har gitt kroppen overskudd, og er samtidig motivasjon til å trene bedre i dag. Det er det lange løpet som avgjør ikke om du fikk trent to eller fire timer i går!

Jeg tar jammen å sier meg FORNØYD med gårsdagen, og takker og bukker for mulighetene dagen i dag tilbyr meg!

Jeg, Stian Vikra, lover herved å aldri ha dårlig samvitiighet for gårsdagens feil og mangler, jeg velger heller å glede meg til å gjøre noe med det i dag!