Svøm for livet!

Å drive idrett på høyt plan krever tid, mye tid. Hva gjør så at de orker å holde på? opptil 1000 timer i året er ikke uvanlig blant våre toppidrettsutøvvere. Selvsagt lever de fleste av sporten, men mange må derimot skaffe seg egne sponsere og får akkuratt hjula til å gå rundt.

Hva gjør så at de fremdeles er villige til å ofre kvalitetstid med venner, familie, kjærester og koner?

Sannheten er at i toppidrett, uansett idrettsgren, går det usannsynlig mye tid med til trening. Det sies at det må brukes 10 000timer om en skal bli god til noe. Dvs tusen timer hvert år i ti år før du er god, men til gjengjeld er du da VELDIG god

Tenk ti tusen timer! Latterlig mye og latterlig mye forsakelse tenker du kanskje… 
Sannheten er den at de ikke fører treningsdagbok for å holde styr på timeantallet, de fører dagbok for å måle fremgang, for å flytte grensene og for at gårsdagens feiltrinn skal kunne brukes som morgendagens byggestener.
De er så ihuget interessert i det de holder på med at det å trene ikke handler om å holde seg i form. Det handler om å gjøre de små forskjellene, være litt mer sta, litt mer perfeksjonist, litt mer selvpiner være litt mer  perfeksjonist.
Som i svømming, jeg teller ikke fliser i bunnen av bassenget , det handeler om å få tak i vannet, om å få albuen litt høyere opp, om å rotere kroppen skikkelig, om å ha hdodet i best mulig posisjon når du puster det handler om å bli i ett med vannet, og sist men ikke minst om å bli bedre, svømme fortere og ikke minst lengre.

Over kanalen tok jeg cirka 50 000 svømmetak, tenk om jeg svømte en centimeter lengre på hvert tak? Det villle gitt utlsag i meter, fem hundre meter for å være nøyaktig, og dette med kun en centimeter mer effektive svømmetak.

Det handler om å sprenge grense, det handler om å møte veggen, passere den til neste vegg og passere den også, om å aldri se seg tilbake…, det er ikke mannen i nabobanen som skal slåes, det er deg selv…

Dette gjør at jeg står opp 05.15 i hverdagene og trener min første økt fra 0600 – 0800 i bassenget og 08-09 på treningssenter. Det for å ha tid til en ettermiddagsøkt. Har jeg 3 timer en dag er jeg passe fornøyd , under det er jeg misfornøyd og mener jeg helst bør ha fire timer…

Hvordan kan det ha seg at jeg er villig til å bruke så mye tid på dette? Mange stiller seg spørsmålet om det er en livsstilssykdom som stjeler all min tid, jeg velger å ikke tro det.
Grunnen er at jeg har bygd meg opp erfaringer. Som en kamerat sa; vi har vært gjennom ekstremt mye mtp mestring og grensebryting. Dette har ført til at vi har innsett, i motsetning til veldig mange andre, at vi kan få til akkuratt det vi vil!

Grenser skal ikke settes, grenser skal sprenges og aldri sees tilbake på, fokus skal være fremover, bakover kan du tenke når du har nådd dine mål, gårsdagen skal ikke nytes i dag, men en gang i fremtiden.

“Drømmer kan faktisk følges, drømmer kan bli mål, drømmer kan bli historie.” – Stian Vikra.

Mange sier at de skulle ønske de hadde min motivasjon, andre er litt mer presise og sier de skulle hatt LITT av min motivasjon. 
Skal jeg være helt ærlig så har jeg til tider ønsket at jeg selv var i den sistnevnte gruppa, og hadde omtrent 20% av min egen motivasjon.
Dvs jeg ønsker ofte jeg kunne vært fornøyd med å trene 3-4 ganger i uka som folk flest, og kunne nyte og være stolt av det å tidligere ha svømt Boknafjorden, Sandeid-Skipavåg og den Engelske kanal.
Dette er på grunn av at det å få nok treningstimer i bassenger, som kun har åpent morgen og kveld, nemlig er en stor prøvelse. Og når en i tillegg må vente til (ref. i fjor) juni for å få 8 grader i vannet så utgår jo mengdetreningen her, ihvertfall nå om dagen.

Dessverre er sannheten en helt annen…
Når det gjelder treningsmengde - jeg er passe fornøyd om jeg trener  3 timer på en dag, er det 4 er det ok, er det under 3 er jeg VELDIG misfornøyd.
Når det gjelder svømmeturene - det som er gjort interesserer meg ikke, jeg registrerer at det gikk an og svømme disse distansene, og ser meg ut nye mål, som å svømme fortere, lenger og kaldere steder.
Jeg klarer ikke å glede meg over ting som er gjort og lene meg tilbake. Jeg må finne nye steder å svømme, som det er enda mindre sjangs for å klare.

Det er dette som driver meg, muligheten for å mislykkes, kampen for å klare det umulige. 
Jeg drives ikke av å nå mine mål, det viser bare at det gikk, mine mål er kun milepæler på en endeløs vei, der kampen mot mine egne grenser er i fokus…

Viktorius
-Believe & Achieve

Da var første treningsmåned og offshore uke over, det har resultert i 61,5 treningstimer. Det må jeg si meg passelig fornøyd med i og med at denne uka har jeg vært i nordsjøen, og siden jeg trente ganske rolig før nyttår.

Nå trapper jeg opp igjen folkens!

Når det gjelder nyttårsforsett så valgte jeg å ikke publisere det før etter at jeg hadde prøvd det en måned….

Det er i dag.

Nyttårsforsettet mitt var, og er, å aldri dusje i varmere enn 16 grader varmt vann, utenom når jeg hadde svømt ute, pga at da er kroppstemperaturen lav og jeg må få varmen igjen.

Det har denne måneden resultert i at jeg har dusjet 61 ganger i kaldt vann denne måneden og svømt ute (selvsagt i speedo) 6 ganger.  Temperaturene har variert fra 8,5 i haraldshallen, 5,5 i spyleslangen i karmøyhallen til 9-11 grader i nordsjøen.

Nå tenker sikkert mange at dusjing i kaldt vann ikke er for meg.. Men har du prøvd?

Husk at det er ikke alltid en har lyst til noe før man gjør det….

“every day I train is judgement day, each stroke, each wave matters. I´m not here to talk, not here to make friends. all that matters is moving water, nothing else. This is hard core, this is animal, can you handle it? Shut the fuck up and train..” -Phelps