-Say Yes!

Swim for life!

En av livets fantastiske overraskelser.

FullSizeRender

Da jeg kom hjem fra Nordsjøen fant jeg 20 brev i postboksen. Brevene var sendt fra klasse 4a, ved Brakahaug barneskole. Et brev fra hver elev, der de stilte mange forskjellige spørsmål, om hvordan det var å svømme til Danmark.

Her er et utvalg av spørsmålene:
- Angrer du på at du svømte fra Norge til Danmark?
- Ble du rik?
- Hva fikk deg til å gjøre det?
- Ble du sliten?
- Kan du komme på skolen vår?
- Har du kjæreste?

Og mange flere sjarmerende spørsmål. Det viste seg at læreren hadde snakket om svømmeknappen, og at det var et ferdighetsmerke der du skulle svømme 1000m!
Elevene syntes dette var utrolig langt, så læreren ville illustrere litt og nevnte min svømmetur over Skagerak, som er 180-200 ganger lenger enn den lengste svømmeknappen.
Siden det var norsk time så foreslo læreren at de skulle skrive brev til meg. Noe som igjen gjorde at jeg ble veldig sjarmert og bestemte meg for å ta turen til Brakahaug Barneskole.

Det jeg var mest bekymret for var egentlig om og dersom, hvordan jeg skulle snakke om prosjektet og organdonasjon. Siden dette var elever på fjerde trinn i barneskolen så bestemte jeg meg for å fortelle en flott historie om en jente på 8år som har fått nytt hjerte. I stedet for å snakke om mitt søskenbarn, Olav,  som døde 20 år gammel.

Da jeg ankom skolen snakket jeg først med læreren. Jeg nevnte organdonasjon og denne jenta som hadde fått nytt hjerte. Da sa han, vi har sett video av deg på nettet og vi vet om søkenbarnet ditt.
Jammen var de godt forberedt.

Jeg innledet med å snakke litt om prosjektet, for deretter å besvare alle spørsålene jeg hadde fått i posten, og viste til slutt litt video.
Når det var gjort så tok vi 3 runder med nye spørsmål fra hver elev.

Deretter var det fotosession, først meg og alle jentene, så meg og alle guttene, og så alle sammen, og så alle elevene.
Og til slutt var det autografskriving. Ser ut som jeg har fått en liten fanklubb :-)

Håper jeg fikk gitt fra meg noen motiverende ord om å ikke gi opp, og at ingenting er gøy hele tiden.
Og ikke minst viktigheten av å ta vare på hverandre.

En skulle tro at elever på barneskolen hadde behov for å bevege seg og «bråke» litt, men dengang ei. De satt som noen små søte lam hele tiden. Da vi var ferdige sa læreren at vi nesten hadde brukt 3 skoletimer! Og det uten at hverken jeg eller de små hadde kommet på at vi ville ha fem minutter med frisk luft!

Når det er sagt tror jeg det var like gøy for meg som det var for disse små.

Det er vel også verdt å nevne på tampen at da jeg var på Gullsild for å dele ut pris for beste markeds stunt 2014. Møtte jeg «sint» pappa, som ikke var den store helten i familien lenger. Datteren hadde nemlig hørt på foredrag av en som svømte fra Norge til Danmark… OG fått autograf!
Nå skal det sies at dette nok selvfølgelig er veldig forbigående, så du har nok posisjonen din tilbake i morgen! Men uansett for meg hyggelig å få en fin tilbakemelding og høre at de små syntes det var gøy. Tusen takk for tilbakemeldingen!

Tusen takk for brevene og ikke minst mottakelsen på Brakahaug Skole.

Til slutt – Til deg som leser dette – Si JA til organdonasjon!

Leave a Reply