Svøm for livet!

Helt siden jeg startet prosjektet, Svøm for livet, så har jeg vært veldig opptatt av å finne ut om jeg må legge på meg til sommeren.  Jeg sa i sommer at jeg i løpet av januar/februar, så skulle jeg ha det klart, hva jeg skulle gå for. Og det har jeg nå avklart.

I skrivende stund har jeg akkuratt vært å målt fettprosenten min med et apparat som kalles InBody 720, til den nette pris av 450kroner. Den konkluderte med at jeg hadde en muskelmasse på 36,9kg og 15kg fett. Fettprosenten min som jeg tippet lå mellom 14-20 prosent ligger på 18,9%.

En annen ting maskinen klarte å regne seg frem til var at mye av fettet mitt var lagret som underhudsfett. Kanskje det er et resultat av bading i kaldt vann de siste 18 månedene? jeg velger å tro det Det er bra mtp isolasjon for å hindre at kroppstemperaturen senkes.

Jeg konkluderer herved med at jeg er fornøyd med kroppssammensetningen jeg har i dag. Den skal ikke endres radikalt før jeg skal svømme kanalen. I klartekst, alle tanker om å legge på seg 10kg er herved fjernet fra mitt indre.  Og jeg jobber med tanken om at jeg er mer en godt nok fysisk sammensatt til å klare dette som jeg er! Dette skal feires med en svømmetur i Stavanger svømmehall…

Nå er det lenge siden  det har vært litt svømmesnakk her.. Noe av grunnen er jo at sommeren er over og vi igjen er kommet under 12 grader i havet. Når det gjelder Utsiraturen så er jeg i skrivende stund veldig usikker på om jeg skal ta den når det blir vær, dvs utenom temperatur,  i våtdrakt. Eller om jeg skal vente til sommeren. For så å ta den uten våtdrakt. Det får jeg avgjøre når det evt. blir vært til å ta den med våtdrakt, værgudene ser ikke ut til å spille så veldig mye på lag for tiden.

Noe som ellers opptar meg veldig mye for tiden er: “To gain fat or not to gain fat…”  Det er et velkjent fenomen at langdistansesvømmere legger på seg en del fett før de skal svømme i kaldt vann. Selv om de de senere år har gått over til mer kuldetilvenning i stedet og i tillegg. Muskler er med på å isolere, men det er så lenge du ligger i ro, og det er vel lite sannsynlig. Det som skjer med muskler i aktivitet er at blodet blir transportert ut i muskulaturen og følgelig nedkjølt. Når det gjelder fett så isolerer dette. Dvs det er to typer fett. brunt fett og hvitt fett. Hvitt er det som er mest vanlig det isolerer, og kun isolerer. Det som er med brunt fett, som er mest å finne hos små barn, er at det lager energi og følgelig varme. Det påstås fra flere hold at brunt fett kan dannes ved kuldetilvenning, og det er dette jeg håper skal skje hos meg gjennom mye kuldetilvenning.

Men hvem kan være med å ta valget for meg? Nå skal det sies at jeg har fått retningslinjer av tidligere kanalsvømmere og skrevet litt mail i diverse fora. Men når alt kommer til alt så støtter jeg meg til treningsdagboka mi for å målew progresjon i forhold til perioden oktober – februar og ser om fremgangen er god nok. Er de ikke det så får jeg vurdere å legge på meg noen kilo.

Det å legge på seg når en skal prøve å komme opp i over 20 timer trening i uka kan jo bli en utfordring i seg selv. Sliter med å få i meg nok mat nå for tiden! Men uansett så er det bare til å lage en plan og holde seg til den. Det vil vel i så tilfelle bli hardere å holde spiseplanen enn treningsplanen..

Men enn så lenge så gleder jeg meg til å måle fremgangen i forhold til hva treningsdagboka sier om fjoråret, og jeg må si jeghåper det vil bli oppløftende lesning utover, slik at jeg slipper å legge på meg for å svømme over kanalen.

I dag er det tirsdag morgen,og  jeg er nok en gang frustrert på de hårete og konstante endringene i værmeldingene, utenom at jeg skal gjenta meg selv om været i dagens innlegg.

Det som opptar meg i dag er en samtale jeg hadde på vei ut i bassenget i dagmorges. Vi diskuterte at det hadde vært altfor dårlig vær til og svømme. Vedkommende hadde vært i båt ved Utsira, det blåste sørøstlig vind den dagen, med 9-10 m/s, det er det samme som jeg hadde når jeg svømte. Båten hadde mistet 1,5 knop av farten så det understøtter jo min teori om hvorfor jeg strandet i forsøket mitt.

Videre fortalte jeg at jeg håpet værmeldingene endret seg slik at jeg kunne prøve igjen, selv om temperatur og forhold ikke er på topp. Men innerst inne så vet jeg jo, etter gjentatte skuffelser på yr.n, storm.no, pent.no, at det skal noe til…

Videre til poenget. I det vi gikk uti hørte jeg setningen. Det er jo ikke vits å mislykkes to ganger.  Nå skal det sies at det som trolig mentes med dette bare var at jeg kanskje burde vente til neste sommer. Men setningen brente seg inn i hjernebarken.

Det er ikke vits å mislykkes to ganger… Vell, for det første så planlegger jeg ikke med å mislykkes to ganger, men for det andre, hva i svarte er problemet om jeg mislykkes to ganger? hva om jeg mislykkes 10-15 ganger og klarer det 16 gangen? Etter 16 forsøk på Utsira så ville jeg etter min mening være ganske rustet til svømmeturn over kanalen, og det er alt som betyr noe for meg.

Jeg hadde også en telefonsamtale, i går,  med Sønnøve Husabø som har svømt kanalen. Hun sa at uansett hva jeg gjorde, om jeg svømte hele eller deler av distansen, med eller uten våtdrakt så ville det jo være skikkelig bra trening. Og det er jo nettopp det dette er, Utsira og Boknafjorden er trening til kanalen, jeg har ikke sagt jeg skal gi opp ettter et forsøk, hadde jeg klart begge svømmeturene på første forsøk så hadde jeg jo hatt griseflaks. Det er tross at mange som, utrolig nok, påstod det var umulig å svømme Boknafjorden. De har nå flyttet pessimismens sin til Utsira turen, og det er bare et tidsspørsmål før de tar feil igjen.

Dessuten så er jeg hundre prosent sikker på at det går an å svømme distansen Utsira-Karmøy, det begrunner jeg med at jeg har svømt hele distansen. Første delen svømte jeg på forsøket nå i august, og den andre delen svømte jeg i mai med våtdrakt. Så det er bare et tidspørsmål før jeg får forhold til å svømme igjen, selv om jeg skulle være så uheldig at det ikke måtte bli dette året. Nå ar vi ikke akkuratt hatt noen tropesommer og i og med at jeg reiser på jobb om en uke så skal det nesten et under til.

TIl slutt vil jeg avslutte  med et retorisk spørsmål, hva i huleste verden hadde folk fått til om de ga opp etter et forsøk!?

Kan heller ikke dy meg for å svare:

INGENTING, NOTHING, NADA, NICHTS!!!!

Bare for å ha sagt d!