Jeg hadde gamblet på et par gamle svømmebriller, det var favorittene. De hadde blå linser og ville fungere greit i mørke. Jeg var usikker på om de ville fungere i sol. Men de var favorittene, skulle det skjære seg så hadde jeg 6-7 andre par i bakhånd. Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene.
Etter å ha svømt i 3meter så tok brillene inn vann. En skulle tro at det ikke gjorde noe siden jeg ikke så noe på grunn av mørke uansett, men de som har prøvd svømmebriller osm er lekk ser problemet… Her gjaldt det å ta problemet med en gang, jeg tok meg god tid der første 2-300meterene og justerte brillene slik at de satt skikkelig uten å ta inn vann. Det var første og siste gang brillene ga meg problemer.
Nå var jeg ute i totalt mørke, d et eneste jeg så av lys var når jeg var nært til båten, eller på en bølgetopp der jeg kunne skimte utelys i Dover. Jeg syntes det var veldig fint å svømme i mørke, jeg nøt faktisk det å være i gang med den engelske kanal. Jeg hadde aldri før svømt så lenge i mørke, så dette var noe av det jeg var spent på når det gjaldt turen. Og det gikk som en drøm 
Da jeg hadde svømt i 2-3 timer begynte jeg å merke litt kramper i den venstre armen. Dette analyserte jeg ikke så mye i øyeblikket, men tror i ettertid det kan ha kommet på grunn av den lave temperaturen 16grader. Jeg pleier ikke å merke noe til kramper før etter 6-7timer. Uansett og føre var så sa jeg at jeg ville ha en energi gel i tillegg til maxim drikken i neste pause, maxim og banan 20minujtter etter det og maxim og gel 20min etter det igjen, så holdt jeg meg stort sett til pause hvert 30minutt, da vekselvis med banan og energi gel i tillegg til maxim energi drikken.
Plutselig kjente jeg et slag i brystet, antakelig drivved, men jeg brydde meg ikke med det, jeg var så konsentrert på oppgaven at her brydde jeg meg ihvertfall ikke om ting jeg ikke kunne se. Som jeg tenkte å håpte, traff jeg ikke på hai med natt opptikk brillene på, og det gikk veldig bra 
Etter 5 timer, startet jeg å følge med på pausene og hvor lang jeg hadde svømt, jeg talte 5 timer, 5 timer 20min, 5 timer og 50min, før jeg sa til meg selv at dette gidder jeg ikke, lev i nuet og vent på neste pause. Du vet ikke hvor lang tid du har igjen uansett!
En manet, en eneste manet var det jeg traff i min ferd over den engelske kanal, den plantet jeg hånda rett i. Dvs dette var også i mørke og grunne til at jeg sier det er en manet er rett og slett at det føltes sånn… Jeg har plantet hendene i den myke geleaktige konsistensen mange ganger i løpet av de siste 20 månedene.
Det mest spennende som hendte på min ferd over den engelske kanal var uten tvil mitt møte med delfinene. Dvs, jeg så dem ikke der og da, men jeg hørte den velkjente lyden VELDIG godt! I båten stresset de på med plakat med påskriften denlfiner bak deg, men dessverre så var de ikke å se da… Men jeg fikk fortalt at de hoppet opp og lekte like bak meg. Som om de mobbet meg for den latterlige svømmefarten min!? Heldigvis fikk Magne, tvillingbroren min fanget det på kamera, og jeg kan telle fire finner på videoen..
Etter ca. 10 timer lå jeg veldig godt an til å nå den korteste ruta mellom England og Frankrike. Og da jeg spurte hvor langt det var igjen, svarte de om noe motvillig kanskje et par timer… Men en senere pause jeg spurte svarte de noe mer vagt… Strømmen hadde tatt meg, og korteste distanse utgikk!
Været var ikke med oss denne dagen, det var 3-4sekund meter med vind i starten og den skulle roe seg ned og havet skulle bli speilblankt. Slik gikk det ikke, jeg endte opp med mer vind utover og en bølgehøyde på det meste på 2-3meter. Dette får være med å ta noe av skylden for at det ble et par timer ekstra.
THERE AIN'T NO I IN TEAM
De ca. siste to timene ble jeg ikke stoppet for matpause. Grunnen til dette var ganske enkel, strømmen var for sterk, og under pausene ble jeg dratt bort med strømmen!
Jeg ble ikke informert om dette, men visste med meg selv at jeg hadde svømt mer enn 30minutter, og at grunnen til dette var enten på grunn av sterk strøm som jeg måtte forsere, eller at jeg nærmet meg land. Uansett hva det var så måtte jeg ihvertfall fortsette og svømme. Til Frankrike skulle jeg uansett hvor lang tid det måtte ta!
Da jeg nærmet meg stranda i frankrike så hoppet Sønnøve uti, slik at jeg kunne ha banneret mitt på stranda i Frankrike. Det fikk jeg ikke med meg. Jeg trodde det var en annen svømmer som jeg evt hadde svømt forbi, eller hatt bak meg som prøvde å forsere meg på de siste hundre meterne, og tenkte ikke f…. Så da måtte jeg gi på litt. Nå kan det sikkert diksuteres hvor mye jeg ga på og hvor mye effekt det hadde, men jeg likte ikke å bli passert på de siste meterne….
Etter en liten stund så jeg at det var Sønnøve med banneret mitt, jeg måtte dra på smilebåndet, 13timer 58minutter i vannet og konkurranseinstinktet var på plass.
Nå visste jeg at jeg ville nå målet mitt om frankrike.
Jeg svømte inn til vannet var cirka opp til lårene og reiste meg opp, og gjett om jeg var stiv i hoftene. Jeg prøve å løpe litt da jeg så at det var en del franskemenn på stranda som jeg ikke ville skulle ta borti meg før jeg hadde fått godkjent svømmeturen. Men det var så som så med evnene til å løpe, så jeg fikk fint spasere opp på stranda. Da jeg kom opp, var det vann til anklene som lå på stranda, jeg gikk de 20meterene ekstra det var å gå gjennom dette, her var jeg ikke svømt over kanalen for å bli disket for å ikke gidde å gå 20 meter.
Da jeg hadde passert vannet kunne jeg heve armene over hodet, til jubel fra båten med tvillingbroren min Magne, Sarah, Ray Copper, Bob, og Roy, og tross en vanntemperatur på 16grader, bølger på opptil 2-3meter og at jeg kun har vært medlem i svømmeklubben i knappe 2 år, kunne jeg konstatere at målet om å svømme den engelske kanal som den fjerde personen i norge var nådd!
IMPOSSIBLE IS NOTHING
forts. del 4.
siste kommentarer