Søndag 29. August 2010
Reisedagen - 20måneder med trening skulle forhåpentligvis endelig betale seg.
Søndag 29. august ved frokostbordet, like før avreise, tikket det inn en mail. Det var fra piloten min, Ray Cooper. Det så ut som om det kunne bli svømmeforhold natt til tirsdag klokken 0200.
Dette satte spenningen i gang, det hadde ikke vært vær de siste to ukene,n hadde fått prøve seg, og nå skulle jeg plutselig svømme dagen etter at jeg ankom Dover.
Vi, dvs jeg og tvillingbroren min Magne Vikra, hadde fly fra Haugesund på ettermiddagen og ble hentet av taxisjåfør på Stanstead i London. Deretter ventet et par timers kjøring til Varne Ridge Holiday Park.
Da vi ankom Varne Ridge ble vi møtt av et fantastisk ektepar, David og Evelyn, de drev campingplassen, som er et overnattingssted for mange håpefulle kanalsvømmere.
De dirigerte taxien bort til feriehuset vi hadde lånt, et hus som forøvrig var fantastisk mye finere og større enn jeg hadde håpet å drømme om. Mens Evelyn og David viste oss rundt så sa det at de ikke trodde det ville bli svømming før ihvertfall onsdag, men at jeg fikk snakke med piloten min Ray og høre hva han mente.
Da Evelyn og David hadde vist oss rundt i huset så ringte jeg Ray. Han stod fortsatt på at det så ut som vi skulle få et værvindu klokken 0200 natt til tirsdag. Jeg avtalte så å møte ham morgenen etter klokken 10.00. Fortsatt var jeg ganske rolig.
Morgenen etter gikk jeg til David og Evelyn for å betale for feriehuset, de introduserte meg for flere svømmere og samtidig ville de senere på dagen vise oss rundt i Dover. Men jeg måtte først snakke med Ray.
Ray kom presis klokken 10.00 og David viste han veien til huset vårt. Det viste seg at Ray var en mann med veldig mye erfaring og han viste oss bilder fra tidligere svømmeturer og vi diskuterte hvordan jeg hadde planlagt min tur med matpauser fart osv. Vi avtalte å møtes klokken 01.00 for klargjøring og pakking i båten,Sea Venture 2.
Etter at Ray var dratt så kjørte David meg og Magne til Dover. Han viste oss hvor vi skulle møte piloten Ray samme kveld, og hvor vi kunne handle de siste tingene. Deretter bar det avgårde for å shoppe mat og samtidig få seg et måltid. Han fortalte også at det var her mange kanalsvømmere trente da vi ankom Dover Harbou, han lurte på om jeg ville hilse på dem, men jeg svarte at det kunne jeg heller gjøre i morgen, akkuratt nå hadde jeg nok med meg selv.
Etter at vi hadde handlet ferdig ble vi hentet i Dover av Bob, en taxisjåfør som også var helt fantastisk hyggelig. Da vi kom tilbake var Sønnøve Husabø ankommet feriehuset. Sønnøve som er tidligere kanalsvømmer, hadde lovet å hjelpe til i båten. Hun var på ferie hos Sarah Jane Hails, som jeg også hadde et håp om å få med i båten.
Sønnøve sa at Sarah helt sikkert hadde lyst og bli med, men hadde studier på gang. Hun mente jeg burde sende en melding, men samvittigheten min for studiene hennes talte meg imot… Etter litt tanke så sendte jeg, heldigvis, en melding. Ikke lenge etter fikk jeg svaret jeg trengte: Hei Stian! Eg kjem. Når trenger du meg der, og hvor? Hilsen Sarah 
Plutselig hadde jeg tidenes følgeteam. Team Svøm for livet var plutselig Dreamteam Svøm for livet. Jeg hadde min nærmeste følgesvenn i Magne, min tvillingbror, en jeg visste jeg kunne stole hundre prosent på og som ser mellom fingrene på at jeg kan bli litt grinete og gretten når jeg er stresset, uten å la seg irritere av den grunn. Det viste seg jo også i ettertid at han hadde vært syk hele tiden og hadde hatt en veldig slitsom dag i båten på grunn av feber. Dette sa han heldigvis ikke til meg, og han var fast inventar ved alle stopp med mat, drikke og oppløftende hilsener fra venner og kjente.
Nummer to i teamet var som sagt Sønnøve Husabø som selv bla har svømt kanalen, hun trenger vel derfor ingen nærmere beskrivelse. Hun hadde vledig mye erfaring med hva det vil si å være uti, og var selv veldig spent på hvordan det ville bli å observere det hele fra båten.
Sarah Jane Hails var i følgeteamet til Sønnøve Husabø under hennes kanal kryssing, og hadde verdifull erfaring med det å være i følgebåten. Samtidig som Sarah også er en fjordsvømmar og isbadar av rang. Blant annet er Sarah sjef for Fjordswim i Sogn.
Sarah, som var den siste i å ankomme feriehuset vårt,ankom i halv sju tiden. Etter at hun hadde ankommet gikk jeg til sengs for å få noen timer på puta før jeg skulle opp for den store svømmeturen. Jeg var mildt sagt spent på forholdene som ventet meg. Tidligere på dagen hadde jeg snakket med noen som hadde trent tidligere på dagen, de kunne fortelle at temperaturen var 15,5grader og at ingen svømmere hadde fått startet på grunn av dårlig vær de siste to ukene.
Uansett nå måtte jeg få meg noen timer til søvn…
Fortsettelse kommer i del 2, senest mandag kveld…
siste kommentarer